Jeg kan i grunn svare på hvordan min verden hadde vært om Facebook aldri eksisterte og jeg må ærlig innrømme at jeg mest sannsynlig hadde vært et bittelitt bedre menneske. Mindre nysgjerrig, mindre misunnelig og hodet mitt hadde nok hatt litt mindre unødvendig informasjon. om andre mennesker, å spare på. For hva er Facebook for meg egentlig?
Per dags dato så er det en grei kilde til underholdning når jeg tar pause i skrivingen. Til tider i hvert fall, når mine "venner" er så vennlige og oppdaterer statuser, legger ut bilder, musikk o.l. Men er mine "venner" mindre aktive, blir mine pauser en skuffelse. For hjernen trenger den type lettvint påfyll i ny og ne, spesielt når man skriver en oppgave der teori og faglighet står nokså høyt på ønskelista. Hva mer?
Facebook kan være et fint verktøy for å vise mine "venner" hva jeg står for og jeg opptatt av. Jeg prøver å unngå politikk og religion i mine poster av prinsipielle grunner. Og jeg blir noe irritert på folk som gjør det også av samme grunner. Det blir en del artikler, nyheter og funfacts som kommer opp på wallen men stort sett ikke så veldig mye mer. Musikk gidder jeg ikke en gang - det er ingen som klikker på de linkene likevel. Et bilde av og til, når jeg ser noe jeg virkelig ønsker å dele med andre, men i grunn så er det Instagram så har tatt over på det feltet. Har det skjedd noe spesielt i livet mitt deler jeg det med andre, for å gi noe tilbake til de som deler sine spesielle øyeblikk med meg og gjør dagen min enten mye bedre eller myyyyye verre.
Jeg blir, for eksempel, veldig glad når noen har akkurat blitt mamma eller pappa og deler bilde av avkommet med oss andre nysgjerrige sjeler. Bare husk at et bilde i måneden holder i massevis. Jeg blir også veldig glad når noen kjøper seg hus, får seg kjæreste eller ny jobb. Om jeg ikke kommenterer det så vær sikker på at jeg kommer til å "like" det i hvert fall. Hva blir jeg ulykkelig av? Når jeg får vite 5 ganger om dagen at barnet ditt har igjen tisset i do, at du hater sjefen din og syns at bensinprisene er for høye. Ting som gjør meg mindre lykkelig er også det faktum at du har vært på ferie og er blitt superdeilig brun og avslappet, mens jeg har sittet inne i 14 dager og begynner å ligne en zombie. Og jeg skal ikke kaste stein i glasshus, lang ti fra, jeg vet hvorfor du gjør det, ta det med ro, du så de deilige bildene, jeg la ut for en måned siden, med frokost servert på hotellrommet, samt det bildet med vinglasset i hånda og et stort glis om munnen! Jeg klandrer deg ikke, jeg sier at det gjør meg mindre lykkelig bare...
Så hva er det som er med Facebook som gjør at jeg ikke klarer å la være og hvorfor jeg syns man blir bittelitt dårligere mennesket av det?
Nysgjerrighet er ordet. Jeg klarer ikke å la være å titte innom, for tenk på alt det jeg kunne gått glipp av, noen kunne ha klipt seg uten at jeg fikk det med meg, noen kunne kjøpt seg ny bil eller gud forby, noen kunne ha gått ned et par kilo! Skandale!
Og hva er det med å få med seg ting... Kjære Facebook, når du, for et par dager tilbake har funnet ut at det var på sin plass å oppdatere det fine feltet på min profil som heter "OM"... Når fant du ut at jeg forsatt jobber i en barnehage som jeg ikke har besøkt siden jeg sluttet der i 2008? Og hva fikk deg, kjære Facebook, fikk deg til å tro at jeg HAR STUDERT på HiOA, når jeg forsatt er student der? Og sist men ikke minst hva skjedde med å oppdatere min sivilstatus fra I FORHOLD til I SAMBOERSKAP? Var du der når vi skrev samboerkontrakten kanskje? For vi har jo bodd sammen i hvert fall i 9 år, riktig nok som helgesamboere, men dette har jo ikke forandret seg nå heller... Og takk til dere andre som "Like'a" vårt samboerskap :-)
Med dette lille tankespinnet her poster jeg denne på Facebook og håper på manke "likes" og "shares" :-P
Ciao!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar